Tennisforeldre - dette er verd å tenke over!

Etter hvert som barna blir bedre, vil de trolig spille mer og mer. Foreldrerollen må følgelig justeres for å ta hånd om økende reising og hvordan dette påvirker behovene til resten av familien.

Noen gang vil imidlertid en far eller mor bli over-engasjert og uforvarende legge press på barnet for å trene hardere enn de selv ønsker, eller for å vinne på bekostning av gleden ved å delta i konkurransen. Å se sitt barn konkurrere kan være en følelsesmessig belastende opplevelse. Men det kan hende du tar barnets tennis mer alvorlig enn det han/hun selv gjør. Mange foreldre forsøker selvsagt å hjelpe, men det er viktig at unge spillere lærer å se på trening og konkurranser ikke som en trussel, men som en sunn og morsom utfordring.

Det er meget viktig å barn vet at INNSATS vil bli belønnet like mye som suksess.

Overdreven vekt på seier fra den ene eller den andre av foreldrene kan føre til frykt for å miste disses kjærlighet og respekt - i den tro at dette er avhengig av seier.

Finn ut hvor mye barnets idrett betyr for deg. Sjekk ditt engasjement i barnets idrett ved å lese igjennom spørsmålene nedenfor.

• Ønsker du at ditt barn skal vinne en turnering mer enn hva barnet gjør?
• Viser du din skuffelse hvis de får et dårlig resultat?
• Føler du at du må psyke opp barnet ditt før en turnering?
• Føler du at barnet bare kan ha glede av idretten hvis det vinner?
• Holder du ”gravøl” umiddelbart etter trening og konkurranser?
• Føler du at du må tvinge barnet til å gå på trening?
• Føler du ofte at du må blande deg inn under trening og konkurranser fordi du tror du kan gjøre det bedre?
• Føler du at du misliker barnets motstander?

Hvis du svarer ja til noen av disse spørsmålene, kan det være at du presser barnet unødvendig hvilket i sin tur lett kan føre til at de slutter med idretten og skader forholdet mellom dere.

RÅD OG ADVARSLER

Noen av de følgende råd og advarsler vil hjelpe deg til å bidra til barnets idrett og redusere eventuelle negative effekter

Dette bør du gjøre:

1. Bli kjent med barnets trener. Når alt kommer til alt vil treneren ha en viktig rolle i forbindelse med tennisen og barnets personlige utvikling over tid.
2. Respektér trenerens kunnskap og meninger fordi, hva angår tennis, har treneren mer erfaring enn du.
3. Evaluér barnets utvikling og ikke vær redd for å spørre treneren om hvilke planer og mål som er realistiske for spilleren. Be treneren forklare alle avgjørelser som tas selvom ingen slike skulle komme som en overraskelse hvis dere utvikler et godt forhold og diskuterer deres respektive ansvar. Regelmessig kommunikasjon mellom foreldre og trener vil være til hjelp for barna.
4. Bli kjent med andre foreldre par slik at dere for eksempel kan dele på kjøringen.
5. Oppmuntre til innsats like så mye som til resultater. Tennisspillere vinner ikke hele tiden, men de kan alltid anstrenge seg for å yte sitt beste.
6. Vær generøs med applaus for begge spillere i en kamp.
7. Lær barna opp til å vite når de skal stoppe og hvile.
8. Vær bevisst på at yngre barn får realistiske utfordringer slik at de kan utvikle selvtillit.

Dette skal du ikke gjøre:

1. Ikke overse plager og smerter. Barn er ofte tilbakeholdne med å beskrive idrettsrelaterte skader, spesielt hvis det betyr at de kan gå glipp av en trening eller en konkurranse.
2. Vær oppmerksom på gjentagne klager på formen. Det er viktig å ta alle skader alvorlig, husk at mindre skader kan utvikle seg til alvorlige plager hvis de ikke tas alvorlig.
3. Ikke la barn spille hvis de er skadet; samme hvor ”viktig” en spesiell trening eller konkurranse synes å være. I juniortennis kan turneringer og poeng synes viktige der og da, men de er ganske enkelt elementer i en langsiktig utvikling av en spiller. Hvis barn deltar i intens tennistrening er det lurt at din lege tar en helsesjekk på barnet en gang i året. Mange skader kan forebygges, det er spesielt viktig å være oppmerksom på riktig fottøy. Treneren kan gi råd. Hvis barnet ditt blir skadet, sørg for medisinsk råd snarest. Det finnes sykehus med avdelinger for idrettsmedisin. Finn ut hvor disse finnes.
4. Ikke glem at barn er i vekst og altfor lange treninger med mange repetisjoner som kan være normale for voksne, kan ha langsiktige effekt på veksten og barnets utvikling.
5. Ikke reagér på et resultat eller en feil med straff eller kritikk. Først skal barnet berømmes for det som gikk bra. Deretter kan du gi råd idet du understreker de positive innslagene. Det er viktig at foreldre unngår å gi inntrykk av at de ikke verdsetter barnet etter et tap.
6. Ikke lukk øynene for dårlig oppførsel, juks eller dårlig vaner. Hvis du gjør det indikerer du at du godkjenner slik oppførsel og at du ikke versetter personlige egenskaper og respekt for andre.
7. Ikke gi instruksjoner fra sidelinjen – spillere må bli uavhengige og i stand til å tenke selv.
8. Ikke ignorér de andre barna i familien. Brødre og søstre kan føle seg utenfor og kjede seg hvis hele husholdningen dreier seg om behovene til den unge tennis-spiller. Det er viktig å ha balanse mellom tennis og interessene til resten av familien.
9. Ikke la situasjonen utvikle seg hvor ditt barn er redd for å tape på grunn av din reaksjon - frykt for å tape kan resultere i at barn simulerer en skade, unngår bestemte kamper eller spiller med unødvendig forsiktighet.
10. Ikke tving barn til å spesialisere seg bare på tennis. Barn bør få lov til å utvikle egne preferanser. Opp til 15- 16 års alder kan ekstrem konsentrasjon om en idrett på bekostning av andre fysiske aktiviteter lett føre til, ikke bare skader, men på lang sikt også redusert interesse for spillet.
11. Ikke møt barn med ”vant du?” Forsøk å begynne med ”var det morsomt?”
12. Ikke vær tilstede på hver trening og hver kamp. Det er viktig for barns utvikling at de blir betrodd å ta riktig beslutninger på egen hånd på trening og under konkurranser. Dette er første trinn i utviklingen av selvmotivering og selvrealisering. Kontinuerlig overvåking av foreldrene kan lett føre til at barn blir følelsesmessig og på annen måte for avhengig av foreldres nærvær og råd.
13. Ikke si ”vi vant” eller ”vi tapte”. Det er viktig at du ikke blir så involvert barnets tennis at du sier ”vi” hele tiden. Ikke glem at det er barnet som deltar – du er der for å støtte og oppmuntre – ikke for å konkurrere.